Bokmålsordboka
beinrangel, benrangel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et beinrangel | beinrangelet | beinrangelbeinrangler | beinranglabeinranglene |
et benrangel | benrangelet | benrangelbenrangler | benranglabenranglene |
Opphav
av bein (1 og rangel (2Betydning og bruk
- skjelett (1) av dødt menneske eller dyr
Eksempel
- de fant et beinrangel av et menneske;
- se ut som et beinrangel
- radmager person
Eksempel
- han er et beinrangel på nesten to meter